Bodensjøen 2025

Den lenge planlagte langturen ned igjennom store deler av Frankrike, som skulle vært gjennomført i mai 2025 måtte utsettes til en annen gang, men opplegget ligger klart så det er bare å finne ny tid for å få den!

Men, når den opprinnelige turen gikk ut så gav det oss en anledning til å se på en kortere tur vi har hatt en drøm om i mange år - en rundtur rundt Bodensee (Bodensjøen), eller det som på engelsk kalles Lake Constance.

Bodensjøen er en innsjø på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Den er fordelt over de sveitsiske kantonene Thurgau og St. Gallen, den østerrikske delstaten Vorarlberg og de tyske delstatene Baden-Württemberg og Bayern. 

Mainau er en øy på 45 hektar (450 dekar/mål) med over en million ulike planter og trær i tillegg til et tropisk palmehus, et slott og en slottskirke. Øya har i seg selv en spennende historie tilbake til den tiden den var eid av den Tyske orden. Øya ble i 1974 overført fra den daværende eier Lennart Bernadotte (barnebarn av den svenske kongen Gustav V) til en stiftelse som i dag driver Mainau. Vi var tidlig ute og fikk vandre ganske usjenert rundt og beundret de mange flotte blomstene, men når vi var på vei tilbake mot syklene traff vi en jevn strøm med folk, en populær plass!

For å komme tilbake på ruten fulgte vi sykkelveien inn til Konstanz igjen og krysset videre inn i Sveits. Vi fulgte først en liten del av Rhinen, før denne gikk inn i Untersee. Det ble stopp for en liten suppelunsj på Seegarten i Ermatingen. Hyggelig plass og med en god suppe!

Flotte sykkelveier og godt merka ruter viste seg å være standard for hele turen og vi trillet greit av gårde videre til vårt neste stopp, en kaffepause i den gamle middelalderbyen Stein am Rhein. Her er det mange eldre bygg fra helt tilbake til 1100- tallet, og byen har bevarte sine originale gateløp fra middelalderen. På en lørdag ettermiddag var det veldig mye folk i den lille byen, men vi fant oss en plass for en pause.

Vi leide syklene gjennom byen og kom ut gjennom byporten og la i vei på den siste delen frem til dagens mål, Gailingen. Mellom tyske Gailingen og sveitsiske Diessenhofen renner Rhinen, og over den går Rheinbrücke. Den nåværende broen ble bygget i årene 1814-1816, men måtte gjennom en renovering etter krigen da det nordlige brohodet ble bombet under krigen. Fra broen fikk vi dagens lengste og bratteste stigning opp til Gailingen og Gasthof Hirschen hvor vi skulle bo i to netter. Gjestehuset lå vegg i vegg med Hotel Rheingold som også var resepsjon for gjestehuset og var der vi spiste frokost. Rheingold hadde også en meget god restaurant hvor vi spiste bra denne kvelden.

Selve Gailingen var ikke mye å se på eller å ta seg til, men det fungerte fint som base for to netter.

Gjennom den lille byen Diessenhofen og så var det bare å følge god merking på sykkelsti på venstre side av Rhinen. Kort etter Diessenhofen passerte vi først det store klosterområde St. Katharinental, med stor kirke,  kloster, museum og kafe. Etter en tur gjennom skogen kom vi til Paradies!

Det gamle klosteret i Paradies er i dag kurs og selskapslokaler, med egen ferge over til andre siden av Rhinen (til Büsingen i Tyskland) på sommeren.

En grå dag, med lett regn og 12 grader så da hjalp det å få opp pulsen den siste bakken opp til slottet Laufen som ligger ved selve fossen. Her parkerte vi syklene og gikk videre inn i slottsområdet for å kjøpe billettene vi trengte for å komme ut til utsiktspunktene for å se fossen skikkelig.

Fossen var et mektig syn vi fikk oppleve fra flere ulike steder og høyder, verd turen! Vi brukte en god stund på å få med oss dette, før vi tok oss en kopp kaffe på utsiden. Vi fant fort ut at i dette området må du betale for det du vil ha og standarden viste seg etterhevet å være lik hele uken mer eller mindre - to kopper kaffe (uansett størrelse på kopp) er gode 100 norske kroner. 

Vi leide syklene ned til broen Rheinbrücke bei Laufen som gikk fra slottet og over til andre siden, med jernbane i midten og fortau på begge sider. Vi syklet gjennom et søndagsstille Neuhausen am Rheinfall og så var det bare å følge sykkelveien oppover elva igjen, fremdeles med Rhinen på høyre side. Grensene mellom Tyskland og Sveits er veldig rotete i dette området, og vi sykler inn og ut av disse landene flere ganger i løpet av bare noen få mil. Siden turen opp til Rheinfalle fra Gailingen var ganske kort bestemte vi oss for å sykle opp til Stein am Rhein igjen for lunsj. For å variere litt krysset vi igjen over Rheinbrücke ved Diessenhofen og syklet oppover nå ned Rhinen på venstre hånd en stund. 

Mindre folk i Stein am Rhein på en søndag, så da ble det både lunsj, litt vandring i byen og kaffe/iskrem før vi begav oss på veien tilbake til Gailingen.

Siden restauranten på hotellet var stengt på søndager valgte vi å innta maten denne dagen på vertshuset vi bodde på. Siden det var midt i sesongen ble det selvfølgelig asparges! En liten porsjon var rause mengder - og det smakte fortreffelig!