Brennero til Venezia 2016

Sommeren 2015 ble det ikke tursykling, og det var ganske spesielt å sitte på stranden på Barbados og tenke at du heller skulle vært på sykkelferie. Konklusjonen var klar - da var det bare å sette i gang planleggingen av ny tur for sommeren 2016!

Turen vi gjennomførte i 2014 hadde vi bestilt gjennom den norske turoperatøren Merlot Reiser, men vi oppdaget ganske fort at de hadde kjøpt denne turen fra en annen operatør. Alt materialet på turen i Puglia var levert av og utarbeidet av et italiensk selskap, Girolibero, og vi fant derfor at vi like gjerne kunne sjekke ut om de hadde en egen katalog og/eller nettside med alternative  turer som vi kunne vurdere.

Vi oppdaget ganske fort at mange av turen i Merlotkatalogen var turer de kjøpte fra Girolibero, og at det i tillegg var flere turer som Girolibero hadde som ikke var hos den norske leverandøren.

Etter en liten diskusjon fant vi ut at vi like gjerne kunne bestille direkte fra Girolibero som å gå via et mellomledd som også skulle ha et påslag. Det var en god beslutning. Girolibero har gjennom flere år vært veldig enkle å forholde seg til, de er raske med tilbakemeldinger og følger oss som kunder tett og godt. Har bare gode erfaringer med dem, og kan absolutt anbefale dem for de som vil ha hjelp til kjekke ferieopplevelser på sykkel.

Erfaringer er bra, og noe av det vi har lært oss er at god planlegging er både nyttig og kjekt. Planleggingsmøtene har vært veldig kjekke, med både god mat og drikke, gjerne med inspirasjon fra tidligere turer.

Etter grundige vurderinger av alle turene til Giroliberokatalogen landet vi på en  tur som den gangen ble markedsført som Innsbruck - Venezia, men som i katalogen for 2022 nå heter Brennerpasset - Venezia. Selve turen er den samme, med unntak av at vi hadde oppmøte i Innsbruck og ble transportert til Brennerpasset med buss, mens turene nå har oppmøte i Bressanone og så blir man kjørt opp til Brennerpasset for å starte turen.

Denne turen er av de lengre turene - den er på 450 km fordelt på åtte sykkeldager, men den går mye nedover og bortover og veldig lite oppover.

Vi fant ut at det kunne være greit med noen dager ferie før vi skulle starte selve sykkelturen og bestemte oss for at vi kunne fly til Munchen, ha to netter der før vi tok toget videre til Salzburg for en natt før vi kom oss til Innsbruck hvor det var lagt opp til en natt før første sykkeldag, og slik ble det.

Vi fløy fra Stavanger til Munchen mandag 8. august. Hotell var plukket ut i nærheten av jernbanen slik at behovet for transport skulle være minimalt. Arthotel Munchen viste seg som et greit og sentralt hotell i gåavstand både fra jernbanen og gamlebyen. Det ble sightseeing på egenhånd denne ettermiddagen, guidet tur på formiddagen tirsdagen ( i regn!) og mer utforskning på ettermiddagen igjen. Det ble selvfølgelig tid til å besøke plasser med gode lokale spesialiteter.

Tog fra Munchen til Salzburg var en fin tur! Igjen så var hotellet plukket ut med tanke på gåavstand til stasjonen samtidig så det skulle være greit å gå derifra inn til sentrum. Hotel Scherer viste seg å være et hotell vi aldri kommer til å glemme, både fordi rommene hadde noen små sittegrupper mer som gammeldagse togkupeer og ikke minst for den grønne sofaen i resepsjonen. Uforglemmelig!

En litt småkjølig dag i Salzburg i august, men det ble en tur opp på slottet, og ikke minst hadde vi booket både lunsj og middag på restauranter med godt rykte for sitt gode lokale kjøkken.  Etter en natt var det videre til Innsbruck med tog.

I Innsbruck måtte vi også foreta noen små innkjøp til turen som skulle starte neste dag. Værmeldingene var ikke veldig gode og det kunne bli noe kaldere enn hva vi hadde tenkt oss når vi pakket for en sykkeltur gjennom Italia. En tynn langermet jumper ble kjøpt inn, det burde jo holde under regnjakkene.... Vel, mer om det når vi kommer til turen.

Det å ha noen dager slik som dette før vi skulle starte på turen var hyggelig og gav oss anledningen til å se noe mer av et område vi ikke kjente veldig godt fra før. 

Det er en grå, kald augustmorgen i Innsbruck. Girolibero har satt opp buss for de som skal starte en sykkeltur i regi av dem fra Brennerpasset denne formiddagen. Vi får i oss frokost og kommer oss i sykkelklærne og kommer oss ombord i bussen. Bussturen er på 40 km og tar 40 minutter. Utenfor bussen ser vi at været blir gråere og våtere, og når vi går ut av bussen for å finne våre sykler er det riktig ubehagelig. Temperaturen her oppe i fjellet på 1370 meters høyde denne augustdagen var godt under 10 grader, det var litt vind og det var regn i luften. Da var korte sykkelhansker, korte sykkelbukser og en tynn regnjakke alt for lite. Ta med at ruten går bare nedover de først kilometerne så skal det ikke mye fantasi til å forstå at det ble en særdeles kald start på dagen.

Etter en liten time kommer vi til Colle Isarco, den første plassen det er mulig å stoppe for å få varmet oss opp igjen. Venke trenger hjelp for å komme av sykkelen og hendene hennes er helt stive av kulde. Etter gode ti minutter med hendene under rennende varmt vann kommer følelsen tilbake og hun klarer å holde kaffekoppen selv. 

Denne lille fjell-landsbyen ligger på noe over 1000 meter, men nå har regnet gitt seg og temperaturen er på vei opp og turen videre nedover blir bare en opptur. Fantastisk stilig å sykle gjennom landsbyen Stilves hvor vi stoppe opp og handle ferske bakervarer fra det mobile bakeriet. Ferske bakevarer direkte fra bakeren til lunsj der altså. 

Selv om temperaturen til og begynne med var lav og det preget den første timen av turen er det vanskelig å ikke sette pris på kvaliteten på sykkelrutene. Fra Brennerpasset og ned til Colle Isarco var det det gamle jernbanesporet som var gjort om til sykkelvei, og resten av dagen var det topp sykkelstier hele veien, med unntak av noen kilometer rett før Bressanone hvor de hadde lagt ruten gjennom skogen på en litt dårlig skogsti, men vi taklet det også. Det ble lite bilder denne dagen, noe som sier litt om at starten preget oss en del.

Vi kjenner etter hvert igjen ansiktene i frokostsalene, det er mange som har samme opplegg som oss. Det er alt fra små grupper av godt voksne pensjonister, som de fire i 70-årene fra Ålgård, til en liten småbarnsfamilie på fem, hvor den yngste hadde en lite sykkel som hang bak på mor sin sykkel. Men, når vi starter til litt ulike tider, og sykler i vårt eget tempo ser vi ingen av de andre gruppene i løpet av dagen.

På veien ut av Bolzano tar vi igjen småbarnsfamilien akkurat der hvor vi kan velge enten omveien opp og gjennom det som blir kalt vinruten, eller å følge dalen nedover langs elven. De sykler rett frem langs med elven, mens vi tar til høyre og begynner på en liten stigning oppover. Bakken viser seg å være noe lengre enn vi trodde, den er gode 5 km lang og da kjenner vi varmen godt. Nydelig landskap å sykle i, og vinturen viste seg å være akkurat så bra som den ble beskrevet som.

Vi sykler nedover igjen og kommer tilbake på hovedruten langs dalbunnen nedover mot Trento. De siste 50 km denne dagen er så godt som flate, og de foregår på egne sykkelveier, som innimellom ligger nesten en kilometer fra bilveien. Som tidligere dager ligger det egne bistroer langs sykkelveien, noe som gid oss flere anledninger for å stoppe for en forfriskning i varmen.

Vi kommer oss vel frem til hotellet, og tar turen inn i bysentrum for både en kikk og selvfølgelig litt mat. Når det ikke var flere bord igjen på fortausrestauranten så var innehaveren raskt på plass med nytt bord og stoler, som ble satt ut midt veien, no problem! 

Når vi valgte denne turen, og Verona var en av byene vi skulle ha en stopp i, så måtte vi benytte anledningen til å få med oss en operaforestilling i Arena di Verona. Et kort søk på nettet fortalte oss at den kvelden vi hadde i Verona var en av de dagene det ikke var forestilling, men at det den påfølgende kvelden var en oppsetning av "Carmen" av George Bizet. 

Opplegget til Girolibero er fleksibelt, og det å legge inn en ekstra natt på et eller flere steder på turen er ikke noe problem så lenge du bestiller dette ved bestilling. Så da ble det en ekstra dag i Verona.

Verona ligger strategisk til i forhold til vinområdet Valpolicella. Siden vi første ettermiddag og kveld hadde fått sett oss godt rundt i Verona gav en ekstra dag oss en anledning til å ta en liten svipptur ut i vinområdet for å se og kanskje smake litt på de lokale produktene.

Berit våknet med en vond rygg denne dagen og valgte å ta en dag fri fra sykkelen, mens vi tre andre satt oss på sykkelen og tråkket ut av Verona i retning av en vingård i landsbyen Arbizzano i hjertet av Valpolicella-området som vi hadde funnet på nettet og som så lovende ut. 

Kun åtte kilometer fra hotellet kom vi til Villa Mosconi Bertani. 

Ingen å se, og i det vi snur for å gå ut dukker det opp en mann i døren. Vi hilser og spør om stedet er åpent. Han beklager og sier at omvisningene ikke er før på ettermiddagen, klokken 16. Siden klokken bare er 11 sier vi at det var synd, men at det er for lenge for oss å vente og at vi da nok får finne veien tilbake til Verona. Han ber oss om å vente litt, han skal undersøke litt.

Han kommer tilbake etter kort tid sammen med en yngre dame, og sier at siden vi har reist så langt er det synd om vi ikke får sett litt av området så vil denne guiden ta oss med på en liten runde. Det vil vi jo gjerne benytte oss av, og dermed får vi en tur helt utenom åpningstider og andre gjester. Strålende service! Vi begynner med en liten tur i selve huset, en villa som ble påbegynt allerede på 1500-tallet, men som stod ferdig i 1735. Hele anlegget er fredet av de italienske kulturmyndighetene.

Etter å ha tatt runden inne i huset går vi ut i selve hagen som igjen er omringet av 22 mål med vinranker. Litt oppe i hagen treffer vi  igjen han som har ordnet med turen for oss, og guiden forteller at det er eieren av det hele. Vi hilser igjen, og han forteller da at han dagen etterpå skal til Norge for å ha møte med Vinmonopolet. Dette møtet må ha gått greit siden vi senere har funnet vinene hans på listene til polet. 

Hagen er et flott parkområde, og fra parken går turen videre ned i vinkjelleren hvor vi i tillegg til å se på alle de store gamle vintønnene også får historien om hvordan den berømte Amarone-vinen ble til første gang akkurat her i denne vinkjelleren. Nok en bonusopplevelse! Som en avrunding på det hele finner de ut at vi må jo få smake litt på utvalget deres, så da blir det også en runde med vinsmaking av vinene til Tenuta Santa Maria. 

Vi takker pent for oss og triller rolig tilbake til Verona for middag og ikke minst utendørsopera i arenaen.  

Å være på en forestilling i Arena de Verona er en opplevelse, som begynner lenge før selve fremføringen tar til. Vi hadde fått gode råd med på veien, og de viste seg å være veldig nyttige. Første råd var å være tidlig ute - gjerne med enn to timer før forestillingen skulle starte. Råd to - ta med både mat og drikke, så vi hadde tatt med litt ekstra i sekkene. Nummer tre viste seg kanskje å være det beste, når de kommer rundt og leier ut sitteputer så er det viktig å leie to til hver. Vi gjorde det, og angret ikke på det!

I tillegg til det vi hadde i sekken selv kom det selgere rundt i arenaen og solgte kald drikke. Vi gjorde an avtale med han som kom innom oss om å ta svingen innom hver 1/2 time så skulle vi handle. Han forstod at det var en bra deal, og kom innom hele kvelden.

Forestillingen var storslagen som man kan forvente av en operaforestilling i Italia. Underveis i andre akt så begynner det å lyne, men uten torden. Himmelen lyses jevnlig opp av kraftige lys, men uten den rumlingen som vi kjenner ved lyn. Utover i tredje akt så kommer også tordenen. Forestillingen gjennomføres med disse ekstra sceneeffektene, men vi vet at dersom det kommer regn vil forstillingen stoppes umiddelbart. Vi slipper dette, men vi er ikke engang kommet ut fra arenaen før himmelen åpner seg og regnet pøser ned. Perfect timing! 

Det er blitt søndag 20. august og vi har pakket bagene for siste gang - i dag på hotellet Ai Pini i Mestre. Nå gjenstår kun returen. Den er ordnet ganske enkel. Taxi fra hotellet til Marco Polo flyplassen (16 km), og så er det med fly derifra via Amstedam og hjem til Stavanger igjen. Ingen problemer med hjemreisen denne gang. 

Dette var en flott tur som skulle passe for absolutt alle, den har så godt som ingen stigninger (om man ikke tar en del av de anbefalte omveiene) og er lagt utenom de mest trafikkerte områdene. Det er kun ut og inn av de største byene det kan være litt trafikk, men også da er det valgt fine, trygge ruter.