Telemarkskanalen og Tour of Dovre 2021

Som det går fram av slutten av innlegget om sommerturen vår i 2020 hadde vi den gangen en god tro på at til sommeren 2021 da skulle vi få legge ut på vår lange sykkeltur - som vi da hadde gitt navnet EuroVelo2021.

Men, viruset som vi etterhvert hadde lært å kjenne som Covid ville ikke gi seg og det ble derfor ikke aktuelt med utenlandsferie i 2021 heller.

Denne sommeren ble det også vanskelig å finne en tid til et felles opplegg for en tur - så denne sommeren ble det tur kun på Venke og meg, Morten.

Når vi bare var to og vi kun hadde Norge som alternativ ble det straks litt enklere å se på ulike alternativer. Vi pakket i bilen med både sykkelklær og vanlig bagasje og la ut på en kombinert ferietur med syklene hektet bakpå på sykkelstativet.

Første etappen gikk fra Stavanger fredag 17. juli. Vi tok en liten stopp på hytta hos Mortens storebror i Ljosdal før vi fortsatte til Lunde i Telemark. 

Vi hadde funnet en tur på sidene til Telemarkskanalen - en tur som det er info om her. Turen er en del av det som kalles Nasjonal sykkelrute no 2 - Kanalruta. Etter at vi hadde syklet Telemarkskanalen ville vi komme oss til Dombås for å sykle ruten som blir kalt Tour de Dovre.

Første del av den turen var å komme seg til Lunde Vandrerhjem som var startpunkt og plassen for å sove første natten. Vi fant greit frem dit, og ruslet ned til kanalen for et kveldsmåltid på Lunde Slusekro. 

Madrassene i sengene på Lunde Vandrerhjem var ikke de beste vi har prøvd, og kroppen var noe støl allerede før vi hadde kommet oss ut på sykkelen. Heldigvis var frokosten noe bedre enn sengene og vi fikk spist et greit måltid før vi skulle ut på den første dagsetappen. 

Været var ok, med temperaturer noe i underkant av 20 grader, men det var en del vind, og den hadde bestemt seg for å komme oss i møte hele dagen. Motvinden kjente vi godt igjennom hele dagen.

Vi pakket ned i sykkelveskene det vi skulle ha med oss for de neste tre dagene og la resten av bagasjen i bilen som skulle stå på vandrerhjemmet mens vi utforsket området rundt Telemarkskanalen. 

Ut fra Lunde gikk var det ikke lenge før vi fikk se den neste slusen, Kjeldal sluse, og ganske snart var vi ved Hogga sluser. Skikkelig bra ingeniørarbeid fra tidligere tider. Fra Hogga gikk sykkelstien langs kanalen på fin grusvei en stund før vi kom ut på riksveien, Strengenvegen igjen.

Ette ca 10 km kom vi til Strengen bru, som tok oss over på andre siden av kanalen, på Omnesvegen. Hele dette strekket fra Strengen bru til Fjågesund bru (ca 25 km) var kupert, mye opp og ned. Veien hadde også skogen tett på, på begge sider, og strekket var nok ikke så spennende som vi hadde håpet på. Med kraftig motvind så ble motivasjonen satt litt på prøve.

Det var ingen plasser som var naturlig å stoppe for en matbit underveis, noe vi hadde fått vite, så det ble en skive fra egen matpakke.

Strekket fra Fjågesund bru og til Kviteseid bygdetun (ca 13 km) var som den forrige delen, bare ennå litt mer kupert. Men, så begynte stigningen....

Kviteseidkleivane er velkjente for mange, og det offisielle Stravasegmentet sier at den er 3,82 km lang med en snittstigning på 7%. Den stiger med 265 høydemeter. Vi logget deler av bakken med helning på over 12%. Noen pauser underveis var nødvendig, men vi kom oss opp!

Fra toppen og ned til Vrådal gikk det fort - en fin nedkjøring på tre kilometer var bonusen for slitet opp bakken.

Vi var fremme på Straand Hotel allerede litt over klokken 14 på dagen, og da hadde de ikke klart noe rom til oss. Det ble istedenfor lunsj på hotellets uterestaurant, når de endelig fant ut av sine egne bestillingsrutiner. Mange nye rutiner var innført på hotellet som følge av Covid - og ikke alle disse fungerte like bra.

Vi hadde middag på hotellet på kvelden, men ble nok skuffet av at de der valgte en buffet som ikke gjorde at det ryktet som hotellet hadde for bra mat stemte for oss. Men, vi koste oss allikevel i kveldssolen på terrassen med et lite glass, mens vi kikket utover vannet.

En sånn passe Covidtilpasset hotellfrokost, pakking av sykkelvesker, utsjekk og pålessing. Sånn, da var vi klare for dag 2 langs Telemarkskanalen, en tur som denne dagen gikk fra Vrådal til Dalen. 

Kort oppsumert; Litt kortere tur, noen mindre høydemeter, mye mer grus (17 km på grus), mindre vind, litt kaldere, like mye skog. 

Heftig nedkjøring i Bandaksli - 4 km med hårnålsvinger på smal dårlig vei, før vi tok det siste stykket inn til det ærverdige og flotte Dalen Hotel.

Vi hadde ikke bestilt lunsj, og hotellet var helt fullbooket med spisegjester, så vi tok syklene fatt igjen og syklet ut til Dalen Bryggje Kafe hvor vi fikk et bord ute, helt ved vannet.

Vi fikk sjekket inn og fikk tildelt et veldig hyggelig rom, med egen liten balkong på utsiden. Oppholdet på Dalen var veldig bra. Vi hadde bestilt en tre retters middag på kvelden og den var veldig bra! Hyggelig vertskap, som også samlet alle gjestene i peisestua på kvelden for å fortelle om hotellets historie. Bra opplegg!

Dette var de to dagene med sykling på denne turen. Ruten er markedsført som en av de vakreste sykkelturene i landet. Det er jeg nok ikke sikker på om jeg er enig i. Tenker at dette er en tur vi nå kan si vi har gjort, men som nok ikke står på listen over turer det er verd å gjøre om igjen.

Etter en god frokost på Dalen var det en kjapp sykkeltur bort til bryggen for å få ombord syklene (og oss selv) på M/S Henrik Ibsen. Syklene ble heist opp på taket og de stod trygt der på hele turen.

Den første delen av turen går på innsjøen Bandak - som er laaaaaaaang. Det er en fin tur, men det er grønne fjellsider og vann, mye av begge deler. Etter et litt smalere parti ned mot Kviteseid er det igjen noen vann som skal krysses, først Kviteseidvatnet før vi kommer ut på Flåvatnet. Vi treffer de første slusene når vi kommer til Hogga, så blir det en liten sluse til på Kjeldal før vi er tilbake på Lunde. 

Her får vi syklene av båten og får syklet tilbake til vandrerhjemmet. Vi lastet syklene på bilen og satt av gårde, etter en liten stopp for å handle litt mat i Lunde. Målet for dagen er Beitostølen, hvor vi hadde vi booket oss et rom for natten. På Beitostølen er restauranten på hotellet steng, så da ble det pizza på Peppe´s.

Fra Beitostølen gikk turen over den nasjonale turistvegen Valdresflye i retning av Dombås. Dette var i seg selv en storslått opplevelse, med en natur som få andre steder. En mektig start på dagen!

Opprinnelig hadde vi tenkt å ta en overnatting på Dombås for så å starte selve turen dagen etter, men et par dager tidligere hadde vi gjort om på dette, og klart å få plass for å overnatte på Hjerkinn. Det betød at vi delte den ene, lange etappen opp i to litt kortere. Det var lurt!

Vi var fremme på Dombås rundt halv tolv og stoppet i sentrum for litt mat, før vi kjørte opp til parkeringsplassen ved Dombås skiheiser. Her var vi rett i løypa, og bilen kunne stå der mens vi var på sykkeltur. Vi var ikke alene som parkerte der, og vi traff flere par som skulle på samme tur som oss. De aller fleste stilte med el-sykler.

Starten på turen var brutal. Vi startet i oppoverbakke, og den varte i fem kilometer. Jammen godt da at vi ikke startet fra Dombås sentrum for da ville bakken vært ennå mye lengre! 

Veien var til å begynne med en grei grusvei, men det varte ikke så lenge før den gikk over til noe som lignet mer på en kjerrevei. Når vi kom oss opp den første lange stigningen var resten av dagsetappen ganske flat. Underlaget var enten kjerrevei eller grus, og med noen partier med stier helt frem til den siste delen på ca 5 km inn mot Hjerkinn som gikk på en gammel asfaltert vei.

Underlaget var så pass ujevnt at det innbød ikke til å sykle særlig fort, men dersom målet hadde vært å sykle fort så hadde vi kunne tatt E-6 som gikk parallelt med sykkelruten. 

Det ristet faktisk så pass bra at etter om lag en mil så knakk festene på den ene sykkelvesken til Morten. Det gikk ikke å få festet den igjen, så da ble det til å pakke om slik at vi fikk mest mulig av de tyngste tingene i de sideveskene vi hadde igjen, og så ble det en liten bag på bagasjebrettet. Det var en eldre sykkelveske fra dbh som gav opp, de veskene fra Ortlieb som er kjøpt for å være med på den lange turen var perfekte.

Det gikk ikke veldig fort og vi hadde brukt halvannen time på de første 15 km. Da var det like før vi skulle krysse E6, men rett før dette var det skilt opp til høyre til Furuhaugli Fjellstue - 500 m. Det fristet med en is og en kopp kaffe, og vi la turen oppom. Så da ble det en stopp en liten stund, før vi trillet ned bakken for å krysse hovedveien. Nå gikk turen langs jernbanelinjen en stund. Ruten var godt merket og det var greit å finne veien.

Litt før 15:30 var vi på Hjerkinn og syklet opp til Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning. Det viste seg at vi hadde vært svært heldige og ringt akkurat rett etter at de hadde fått en avbestilling akkurat denne natten. De hadde vært fullbooket i ukesvis og bare på den lille tiden vi satt på utsiden med en forfriskning var det flere innom som måtte snu i døren.

Vi hadde brukt nesten 3 t 30 min på de 33 km til Hjerkinn (2 t 30 min aktiv sykling) - noe som gir en snittfart på rett under 13 km/t for den tiden vi syklet. Når vi visste at det fremdeles var 55 km igjen til Grimdalshytta, som vi egentlig hadde planlagt å sykle til så ville denne dagsetappen ha blitt for tøff for oss å ta sammenhengene.

Nå fikk vi istedenfor en flott ettermiddag og kveld på Hjerkinn, med litt teknisk hjelp med litt strips og ikke minst serverte de et fantastisk tre-retters måltid basert på lokale råvarer til alle de overnattende gjestene på kvelden.

Den første delen av Tour de Dovre bød på en helt annen naturopplevelse enn Telemark. Nå var vi definitivt på Norges tak - mellom nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella, Rondane og Dovre.

Etter en god natts søvn og en deilig frokost var vi klar for neste etappe. Vi hadde to alternativer fra morgenen av, enten ta veien om Kvitdalen, en seterdal nord for Hjerkinn. Veibeskrivelsen bød på grusveier og stier. Det hadde vi egentlig fått nok av første dag, og vi hadde også lest at de siste 20 km av dagsetappen var grus, så vi valgte å følge fylkesvei 29 til Folldal.

Sånn sykkelmessig var det en veldig bra valg! Flotte veier med svært lite trafikk og det gikk gradvis nedover helt til Folldal. 28 km gikk unna på rett over timen. I tillegg var det flott natur hele veien - så det var en svært bra start på dagen!

Det ble ikke noen tur innom Folldal gruver, eller andre museer, men en sjokoladebit og en cola på Prix Folldal. Ut fra Folldal fulgte vi fylkesvei 27 i retning Ringebu i nesten 8 km før skiltet viste oss til høyre. 20 km til Grimdalshytta. Veien gjennom Grimdalen er en sommervei med bompenger - en grusvei på nesten 50 km som brukes av en del som en snarvei til Dovre og Gudbrandsdalen.

De første 28 km av dagens etappe hadde vært en fin nedkjøring. De neste 28 var en jevn stigning opp igjen.... Når vi kom inn i selve Grimsdalen fikk vi i tillegg vinden midt i mot, så de siste milene kjentes godt i beina når vi kom frem til Grimsdalshytta.

Vi fikk et rom i et av anneksene. Enkelt, men helt greit. For å komme til toaletter og dusj måtte vi til hovedbygget, men for en natt gikk det helt fint.

Det var flere personer vi kjente igjen fra kvelden før på Hjerkinn, og det er alltid hyggelig å utveksle opplevelser fra dagen. Noen hadde brukt beina, en tur på omtrent 5 timer, mens andre hadde syklet som oss. Igjen var det felles måltid, med utgangspunkt i lokale mattradisjoner.

Grimsdalen er et landskapsvernområdet med Rondane nasjonalpark på den ene siden og Dovre nasjonalpark på den andre, og er beskrevet som verdens vakreste seterdal. Les gjerne mer om Grimsdalen.

Siste sykkeldag for denne ferien var planlagt slik at vi ville bruke morgenen/formiddagen til å sykle tilbake til Dombås for så å fortsette med en norgesferie med bil.

Det betød at vi ikke lå frempå denne dagen, men var på syklene allerede til kl. 09.00.

Fra hytta var den en bratt nedkjøring til selve setervegen, men fra vi kom ned på den var det igjen ørlite stigning hele veien. Ikke alltid nok til at vi kjente det, men det var også en solid stigning, det som kalles Verkesbakken, 2 km oppover med et snitt på 8%. Etter 15 km var vi på det høyeste punktet og vi koste oss på 1100 meters høyde i nesten 20 grader i nesten 5 km.

Grimsdalen var rett og slett flott - og med helt fantastisk utsikt. Når været er så bra som det vi hadde kan vi bare anbefale denne dalen. Finest på sykkel, men om du tar bilen å kjører gjennom så blir det ikke feil det heller.

Fra slutten av Grimsdalen, der hvor du kan ta en avstikker inn til Haverdalssetra, startet den en av de heftigste nedkjøringene jeg har gjort. 7 km bratt nedover på hard grus. Heldigvis er tursyklene utstyrt med skivebremser, men også disse fikk gjennomgå. Jeg måtte stoppe ett stykke ned i bakken og sprute vann på bremseskivene som var glovarme! Faktisk litt skummelt, men også litt kjekt....

Like før vi kom ned Dovre tok vi til høyre og fulgte Solsidevegen oppover mot Dombås igjen. Opp fra Dombås sentrum fikk nå avsluttet turen med stigningen av opp til parkeringsplassen.

Vi var ved bilen igjen sånn rundt 12:30 - pakket ned og forsatte ferien i retning av Kristiansund.

Tour de Dovre var en fin opplevelse. Ett helt annet terreng enn det vi fra Stavangerområdet kjenner.

Flotte naturopplevelser og trygg sykling, selv om det til tider kan være litt grovt underlag. De aller fleste av de andre vi traff som var ute på samme tur som oss hadde elektriske mtb´er. Det gjør at mange kan få ta del i en opplevelse de kanskje ellers ikke ville hatt. Et av parene vi snakket med fortalte at alle utleiesyklene på Dombås hadde vært utleid i lang tid, og de hadde fått en utleier som holdt til nesten 10 mil fra Dombås til å levere (og hente) de syklene de brukte.

Norgesferie på sykkel er et godt alternativ, i hvert fall når været er bra! 2021 bød på bedre vær enn turen i 2020, men vi skulle gjerne hatt litt varmere temperaturer. 

Både Telemarkskanalen og Tour de Dovre beskriver sine turer som en av de fineste i landet. For oss var nok Tour de Dovre den turen vi likte best.