Stavanger - Mandal 2020

2020 var året som definitivt ikke ble som vi hadde planlagt - på noen måter!

Vi startet året med å legge de siste detaljene på planleggingen av den STORE sykkelturen - EuroVelo2020 - som vi skulle legge ut på i slutten av mars. 

Men, som vi alle husker så stengte Norge og resten av verden alle grenser. For Norge skjedde dette den 12. mars - bare to uker før vi skulle sette oss på syklene i retning av danskebåten og Europa.

Allerede i november 2019 hadde vi kjøpt inn nye tursykler, tilpasset den lange turen og hver av oss. Så med sykler og hengere på plass så måtte vi se om det ikke kunne bli en liten sykkeltur på sommeren allikevel slik at vi fikk testet om utstyret var ok.

Det var vanskelig å planlegge noe da det var usikkert på om det ville være mulig å i det hele tatt å reise noe sted den sommeren.

Heldigvis ble det noe lettelser på alle restriksjonene mot sommeren og vi fant ut at vi ville prøve oss på en tur sørover fra Stavanger med Kristiansand som mål 1. Der hadde Berit og BIM bestemt seg for å avslutte turen, mens Venke og Morten ville vurdere om de skulle forlenge turen oppover mot Oslo dersom det gikk bra og været var fint.

Etter uker med magisk sommervær i juni kom det ordentlige norske sommerværet på søndag ettermiddag. Vi hadde planlagt turstart på mandag, men etter et kjapt rådsmøte med stort fokus på Yr.no valgte vi å utsette turen en dag på grunn av meldinger om svært sterk motvind nedover Jæren.

Tirsdagen skulle været bli bedre og vinden skulle etter planen bli med oss isteden for mot. Vi kontaktet hotellene og fikk skjøvet på reservasjonene med en dag og da var det greit å vente på bedre vær.

Med start fra Tjensvollkrysset klokken 09:30 la vi i vei nedover mot Jæren. En super dag på sykkelen lå foran oss. Vi la inn en kaffestopp på Voll og en liten lunsj på bakeriet på Vigrestad.

Fra Hellvik fulgte vi den flotte turstien innover til Egersund. Siden det etterhvert ble en fuktig tur ble det nødvendig å stoppe på Shell-stasjonen på veien inn til Egersund for å spyle av sykler og vognene som var blitt skikkelig sølete.

Noe regn underveis, men det ble allikevel en nydelig tur!

Overnatting på Grand Hotel Egersund som også bød meget bra mat i sin restaurant Eigra. Hotellet bød ellers på svært god service og ordnet med parkering av syklene inne og ikke minst fikk vi tørket gjennomvåte sykkelsko med god hjelp fra resepsjonen. Hyggelig og serviceinnstilt vertskap!

Etter en god og solid frokost på Grand Hotel i Egersund la vi i vei med godt mot på riksvei 44 med retning Flekkefjord.

Været var ikke helt på lag og med 12 grader og regn ble det litt av og på med jakker underveis.

Vi la turen utom Nesvåg og Rekefjord før vi kom til Haua. Der ble det en kaffe på den nyåpnede kafeen. Ganske kupert frem til Nesvåg - litt lettere innover til Hauge i Dalane.

Med kaffe og litt mat i kroppen la vi i vei mot Jøssingfjorden, og det gikk ikke lang tid før den første skikkelige bakken åpenbarte seg foran oss. Det kom et unisont ååååååhh når vi kikket oppover, men dette fikk ta den tiden det måtte. Det tok litt tid, men vi kom oss opp og kunne ta en vel fortjent stopp på toppen for å nyte den flotte utsikten.

Det gikk unna nedover mot Jøssingfjorden, men det gikk ikke lang tid før vi tråkket rett inn i en ny solid oppoverbakke, som ble etterfulgt av en ny nedkjøring til Åna-Sira. Jokerbutikken der spanderte vannmelon som vi koste oss med sammen med en sjokoladebit og mer kaffe, magisk før de siste bakkene!

Mye opp og ned, og med bagasjen på eller bak sykkelen ble noen av stigningene rimelig tøffe – men alle var enig om at det hadde vært en fin tur! 

Grand Hotell Flekkefjord var dagens mål og der var vi fremme ca 16:30 etter å ha vært ute i gode 7 timer - med totalt 4 timer og 40 minutter på sykkelen.

Denne dagen håpet vi skulle være en tur med adskillig færre høydemeter enn dag 2, men den endte opp med å bli en skikkelig kraftprøve.

Været var noe mer lovende enn dagen før, men det var en del kaldere. Det skulle merkes! 

Vi startet fra Flekkefjord litt før 09:30 og fant greit veien ut av byen. Fin sykkelsti oppover langs E39 til Uno-X stasjonen på Trøgsla. Vi hadde bestemt oss for å følge den nasjonale sykkelvei 1, tenkte at det sikkert var bra saker, en nasjonal sykkelrute! 

Men sykkelveien ledet oss rett ut i et vanvittig grusparti av det tvilsomme slaget. Først var det noen bratte nedoverpartier med veldig løs grus som ikke var mulig å sykle ned, og etter noen få hundre meter sykling kom vi til en så lang og bratt stigning (computer viste 22 grader på det bratteste) at det ikke gikk å sykle opp heller! 

Det betød at sykling i lengre perioder ikke var aktuelt, her måtte vi pushe sykkeler og hengere helt opp til toppen av bakken ovenfor Egenes Camping. Etter å ha syklet et lite stykke på E39 ble vi igjen vist inn på en sidevei som igjen endte med grus og lange bratte oppoverbakker som igjen gjorde at vi måtte av syklene og skyve disse oppover.

Etter nok et lite stykke på E 39 kom vi på toppen før tunnelen ble vi ledet inn på den gamle veien ned mot Feda – det ble en flott og lang nedkjøring!

En kort stopp i Feda for å en iskaffe på Prix’en og en diskusjon om vi skulle følge sykkelveien opp igjen over den gamle, gamle veien til Kvinesdal eller om vi skulle følge den gamle veien langs fjorden innover. Det siste alternativet vant og vi fulgte Fedafjorden innover. 

Fremme i Kvinesdal ble det en liten stopp for en bolle og noen nødvendige ærender. Vi begynte så på bakken opp mot Utsikten. En lang oppoverbakke på gode 7 km, og nå begynte hengeren å føles tyngre. Men, men noe små stopp underveis kom vi oss opp til hotellet på Utsikten. Planen var å spise lunsj der. Men, der hadde de ingen ting annet å tilby enn lapskaus, som ingen hadde lyst på.

Vi la derfor av gårde igjen i retning mot Guggevann og etterhvert Pit Stop Cafe ved E39. Der ble det endelig litt etterlengtet mat å få!

Etter lunsj startet den mest utfordrende delen – ut på E39 retning Lyngdal. Det ble dessverre for mye av turen på den neste delen som ble på E39 – mye trafikk gjorde det til en relativt ubehagelig del. Det var så mye trafikk på E39 at vi la inn en ekstra sving innom Lyngdal bare for å få litt fred for trafikken. Men, etter Lyngdal var det igjen ut på E39 i store perioder frem til Vigeland.

Fra Vigeland hvor visste vi at det var merket sykkelrute frem til Mandal. Det viste seg å være den gamle postveien – som også var for det meste grus og like kupert og bratt som starten i Flekkefjord – bakker på opp til 22 prosent stigning! Siste delen inn til Mandal var fin.

Etter å ha vært ute i mer enn 9 timer var det fantastisk å parkere ved Mandal Hotel - dette hadde vært en kraftprøve!

Etter tre lange dager var planen denne dagen å runde av med en noe enklere dag på gode 50 km fra Mandal til Kristiansand. Der har det hele tiden vært meningen at BIM og Berit skulle ende turen og ta toget hjem til Stavanger.

Etter å ha sjekket Yr.no nøye i flere dager var værmeldingene for de neste dagene så dårlige at også Venke og Morten ville også avslutte turen der og ta toget hjem til Stavanger.

Billettsystemene til Go Ahead var imidlertid nede på kvelden, så vi fikk vente til i morgen etter med å ringe til jernbaneselskapet slik at vi fikk kjøpt billetter og plass til syklene.

Vi gikk til frokost som vanlig, men denne gangen satt Berit der allerede, alene til frokost. Det er virkelig sjeldent at hun er først og hun er da aldri alene.

Vi fikk fort forklaringen. I løpet av natten hadde BIM våknet med hjerteflimmer og var kjørt til sykehuset i Kristiansand etter en tur innom legevakten i Mandal. Det var bra med ham, men han måtte sjekkes.

Det betød at vi definitivt måtte legge om planene, spørsmålet var da egentlig bare, hva skulle vi gjøre?

Vi valgte med å prøve å ringe Go Ahead for å ordne med billetter med toget fra Kristiansand. Når det var ordnet kunne vi sykle inn til Kristiansand og møte BIM på jernbanestasjonen for felles tur hjem. Plan A var en god plan, men viste seg å å være umulig å gjennomføre siden det ikke var en ledig togbillett å få tak i før på mandag kveld og dette var fredags morgen....

Plan B – buss? Nei, de tok ikke med sykler og forlatte tre sykler i Kristianssand og en i Mandal var ikke særlig aktuelt.

Da måtte vi over på plan C - er det noen bilutleiefirma som har varebiler til utleie i Mandal? Nei...

Da ble det en ny runde, hva skulle vi gjøre? Hva er plan D?

Hva skulle man gjort uten gode venner? På FB hadde jeg fått med meg at Hans Tore og Hege hadde startet ferien og at de var i huset sitt i Mandal. HT kjenner alle i Mandal og dersom noen skulle vite om det var noen som leide ut store biler på kort varsel var det ham.

De svarte på telefonen selv om det fremdeles var før 09:00 og ferie og hjelpen var virkelig nær!

Han kjente ikke til utleie av varebil, men vi kunne jo bare låne bilen deres. Deres datter var i Stavanger og skulle til Mandal i morgen og fikk ikke togbillett….. Så da ville jo hun kunne ta bilen tilbake.

De hadde også plass i en garasje slik at vi fikk låst inn syklene og tilhengerne trygt til vi får kjørt ned å hentet disse igjen

Vi fikk nøklene til bilen, kjørte tilbake til Mandal Hotel og fikk lastet inn bagasjen og kjørte til Kristiansand. BIM var allerede utskrevet og ventet på oss i Markens. Etter en god lunsj på LV sushi gikk turen hjem til Stavanger.

Alt er fint med BIM – det et heldigvis ikke første gang at han har hatt disse problemene og dermed er han klar over hva som skjer og kjenner rutinene. Vi har faktisk opplevd dette på sykkeltur i Italia tidligere også. Det er ikke syklingen som utløser dette, han hadde knapt puls i de bakkene andre lå i knallrødt!

Takk til Hege og Hans Tore for å redde hjemturen for oss. Turen ble noe kortere enn planlagt, med var allikevel en super opplevelse. Mange gode erfaringer med tanke på en lang tur til neste år!