Piemonte 2018

Slovenia var vi enige om at hadde vært en fin naturopplevelse, men vi savnet en del atmosfære og opplevelse på de stedene vi var innom underveis, spesielt de byene vi hadde overnatting i. Der hadde Italia vist seg på en mye bedre måte de to gangene vi hadde så langt hatt turer i støvellandet.

Så når planleggingen for tur for 2018 ble startet var vi fort enige om at vi måtte tilbake til Italia. Våre erfaringer med Girolibero var så bra at vi bestemte oss for å bruke dem også denne gangen.

Fra katalogen falt valget denne gang på turen i Piemonteområdet som hadde undertittelen "Wine and Food Lover's Paradise". Turen var klassifisert som medium, noe som kunne bety at den var noe mer kupert enn de enkleste turene. Piemonte skulle etter hvert vise seg å være en del kupert, men mer om det senere. Girolibero har på grunn av situasjonen rundt pandemien endret en del av sine tilbud og denne turen er ikke på deres program for 2022, men det er lov å håpe at den kommer tilbake igjen når turistene kommer tilbake!

Denne gang hadde vi valgt å heller ha en ekstra dag i etterkant av turen, så vi reiste av gårde sammen fra Stavanger lørdag 28. juli til Milano. På flyplassen hadde vi ordnet med biltransport til Alessandria. Det var der hvor sykkelturen skulle begynne søndags morgen.

Etter en lett halsbrekkende tur med en sjåfør som snakket både på inn- og utpust samtidig som han nok mente det var et nederlag å ikke kjøre forbi alle bilene på veien i løpet av de 125 km som det var fra flyplassen til hotellet Alli Due Buio Rossi. Litt småsvette etter en heftig biltur var vi fremme tidlig på kvelden, sånn i 18-tiden.

Vi sjekker inn på hotellet og får samtidig beskjed om hotellets gjester hadde rabatt på restauranten. Vi tenkte at etter en lang reise var det greit å spise på hotellet og fikk reservert et bord litt senere. Hotellets restaurant den gang het "I Due Buoi" og vi fant etter hvert ut at denne hadde en * i Michelin-guiden. I 2021 flyttet "I Due Buoi" til en storslagen villa ute på landet, men i 2018 lå den på dette hotellet. Vi hadde et magisk bra måltid, til en faktisk helt grei pris, altså en super start på denne turen!

Etter lunsj er det rett inn i en kjekk, lang nedkjøring, men det er ikke lenge før vi treffer et par solid bakker på 2-3 km med over 8% stigning i snitt, og den siste kneiken opp til Ricaldone er skikkelig bratt, så bratt at vi må av syklene en liten tur. De siste 8 km inn til Acqui Terme er stort sett nedover.

Hotellet vi bodde på første natten het Hotel Roma Imperiale og lå litt på utsiden av selve byen. Men, hotellet var bra og hadde eget basseng, perfekt! Det kan se ut til at hotellet ikke lenger er i drift, men området har mange fine alternativer. Vi tok syklene inn til sentrum for en kikk og middag på kvelden.

Veien ut av Acqui Terme var lettsyklet og vi trillet greit av gårde. Etappen ble etter hvert bra kupert med noen solide seige bakker som kjennes ekstra varme ut denne dagen hvor gradestokken allerede tidlig på dagen passerte 30 grader. Vi fyller ofte på drikkeflaskene, nok drikke er helt avgjørende på slike dager. Lunsj ble det på Bar Roma i Santo Stefano Belbo. Etter lunsj bar det rett inn i hårnålssvingene oppover åsene ut av byen som utgjør  stravasegmentet Valdivilla.  Det er nesten 6 km langt med en gjennomsnittlig stigning på 5%. Vi nyter landskapet og tar den tiden vi trenger oppover, og kommer oss greit opp og får belønningen i form av storslåtte naturopplevelser.

Vi kommer frem til Alba sentrum litt ut på ettermiddagen og må litt ut igjen av selve bykjernen for å finne hotellet vi skulle bo på i to netter, Hotel Langhe. Siden hotellet lå litt på utsiden var det god plass til et kjekt basseng, og med fint vær og denne muligheten ble det selvfølgelig en ettermiddag ved bassenget. På kvelden ruslet vi litt rundt i nærområdet av hotellet, og fant en liten lokal pizzeria, La Serenella for middag.