Etter å ha fått tak i katalogen for Merlot Reiser for sesongen 2014 var det tid for reisemøter. Planleggingen av turen ble etter hvert også en viktig del av det hele, både å snakke om turen vi hadde gjennomført og ikke minst se på hvor neste tur skulle gå.

Vår første tur sommeren 2013 var i Frankrike - dette året kikket vi til Italia og til området helt nede i hælen, regionen Puglia. Et for oss ukjent område som vi syntes hørtes spennende slik som Merlot solgte det inn;

Puglia er en region i det sørøstlige Italia som inkluderer hælen på støvelen. Området grenser til Adriaterhavet og Det joniske hav. Karakteristisk for regionen er unike byer, vinranker, endeløse olivenlunder, flotte hveteåkre og klart, blått hav. Denne turen fører deg inn i en naturskjønn region, som ut fra dagens standard ennå er ganske uberørt av turisme. Her har man klart å bevare arven fra en rik og antikk kultur. Du får blant annet stifte bekjentskap med byen Matera hvor boligene er karvet inn i fjellsidene, og byen Alberobello med de særegne hvite trulli husene. 

Begge disse byene står på UNESCOs verdensarvliste. Du besøker den strålende barokkbyen Lecce, og de flotte kystbyene Santa Maria di Leuca og Otranto. Turen går for det meste i lavlandet, noen ganger også over åskammer og topper. Delvis på stille asfalterte veier, delvis på grusveier. Turen inkluderer også  flere flotte sykkelstrekninger langs kysten, før du avslutter med en natt i Lecce, som blir kalt «Det sørlige Firenze» på grunn av sin barokkarkitektur og mange skulpturer.

Denne turen er ikke tilgjengelig i de varmeste månedene på sommeren, så også denne gang ble turen lagt til slutten av august og første uken av september. 

Vi reiste sammen dette året og siden startby for turen var Matera (som for øvrig ikke ligger i regionen Puglia, men i Basilicata) fant vi ut at også denne gang så burde vi legge inn en ekstra dag i forkant, både for å kunne komme frem på en grei måte og ikke minst se litt av denne byen som jo etter litt undersøkelser så veldig spennende ut. 

Å komme seg til Matera tar litt tid, men det viste seg definitivt verd å bruke tiden det tok for å komme dit! Det ble først fly Stavanger - Amsterdam - Milano - Bari, så hadde vi bestilt biltransport fra Bari til Matera,  en tur på om lag en time. Vel fremme fant vi hotellet vårt Locanda di San Martino, som lå i den gamle delen av Matera, Sassi, hvor husene er delvis inngravd i fjellet. En fasinerende by som ble innlemmet på UNESCOs verdensarvs liste i 1993. Når vi var i Matera i 2014 var byen tydelig preget av at de søkte status som Italias kandidat til tittelen Europeisk kulturhovedstad i 2019. Byen fikk denne statusen og Morten og Venke fikk da besøkt byen igjen siden Stavanger Musikkorps av 1919 var invitert til å ta del i åpningsarrangementet der i januar 2019. Morten var da dirigent for korpset. Matera er for øvrig også svært framtredende i James Bond filmen fra 2021, "No Time to Die" - biljakt i historiske omgivelser.

Siste natt på turen skulle være i Lecce. Vi hadde planlagt hjemmereise fra flyplassen i Bari i 12- tiden, en tur tilsvarende turen ned, altså Bari, Milano, Amstedam og Stavanger. Det betød en togtur fra Lecce til Bari tidlig på morgenen slik at vi skulle være på flyplassen i god tid.

Allerede mens vi var ute på kvelden i Lecce kom det SMS fra Alitalia som varslet faren for flygelederstreik på ettermiddagen neste dag, men at vi ville bli varslet om det ble endringer på reisen vår. Vi hørte ikke mer fra flyselskapet, så vi dro av gårde fra hotellet tidlig med drosje til jernbanen og kom oss ombord på toget i retning av Bari og flyplassen. Dette var en tur på nesten 2 timer og 30 min, som forløp uten noen problemer.

Vi var på flyplassen i god tid og gikk til innsjekkingen for å få av gårde bagasjen og sikre oss de nødvendige boardingkortene for å komme oss inn til en kaffe og litt mat. Men, det viste seg å ikke være så enkelt.

"You already left!" var beskjeden vi fikk fra damen i innsjekken. Vi protesterte på dette ved å vise til at vi faktisk var foran henne, men hun mente fremdeles av vi hadde blitt booket om til en tidligere flight siden all lufttrafikken snart ville stoppe opp på grunn av streik. Vi argumenterte med at siden ingen hadde gitt oss melding om ombookingen, som vi uansett ikke hadde nådd siden vi var på toget så måtte vi med det planlagte flyet. Men, det gikk ikke siden dette akkurat da ble bestemt kansellert. Så, da fikk vi stille oss i den etter hvert økende køen foran billettkontoret for å få ordnet med ny hjemmereise. 

Å stå i denne køen var i seg selv en opplevelse, å se godt voksne italienske damer bruke begge hendene , hele kroppen og utestemme mens de prøver å få de i billettskranken til å få flyene i luften allikevel er et skuespill.

Etter nesten to timer i køen blir det vår tur, og det blir etter hvert også litt temperatur mellom to vestnorske middelaldrene menn og en italiensk representant for Alitalia. Men, det viser seg at det er ingen mulighet å komme oss ut av Bari i det hele tatt denne dagen, og flyselskapet tilbyr oss transport inn til et hotell i gamlebyen hvor vi skulle få rom for natten, middag på kvelden, frokost og så bli hentet tilbake på flyplassen igjen neste dag. Når det ikke var mulig å komme seg hjem, var en ekstra dag i Bari et godt tilbud og vi fikk oss en bonusdag i Bari som også viste seg å være en fin by. 

Alitalia holdt det de lovet, vi ble hentet på hotellet etter frokost og turen gikk tilbake til flyplassen. Ny billetter gav oss en litt annen rute hjem, men mellomlanding i Roma istedenfor Milano betød ikke så veldig mye, Vi kom oss trygt hjem og kunne oppsummere turen med et ord: Magisk!