Venezia - Poreč  2023

Gruppeturen 2023 gikk gjennom den gamle republikken Venezia - også kalt La Serenissima (den mest lysende). I løpet av en uke med start i Mestre (den landfastedelen av Venezia) fulgte  vi kystlinjen rundt til Trieste, og videre nedover Istriankysten til Poreč i Kroatia. Vi tok også med  oss kystlinjen til Slovenia, og var dermed innom tre land på turen.

Turen fulgte i hovedsak løypen på kartet under.

Den aller første delen vi må gjøre på turen er å komme oss til Venezia og hotellet i Mestre. Seks i følget reiste nedover på fredag for å ha en ekstra dag i Venezia før turen starter, mens resten kom nedover på lørdagen. 

Vi møtes på hotellet Voco Mestre - The Quid før det ble felles middag på Vineria Cichetteria Fulvio på kvelden. 

Kjekt å samles igjen til en felles tur. Vi hadde med oss en ny i gruppen denne gang da Einar så alt for tidlig gikk bort i april 2020, og Tove gjerne ville ha med venn på turen, og det var hyggelig å treffe Nina for første gang for de fleste av oss.

Litt spesielt å treffe kjentfolk fra Stavanger på hotellet, som skulle sykle sammen turen. Det ene paret var til og med naboer med Kristin og John Robert. Utenom om vår gruppe på fjorten var det i tillegg en gruppe med seks fra Stavanger/Sola og en annen gruppe med fire fra jæren som skulle ut å samme tur. Rogaland var altså godt representert!

Som første gruppe la vi i vei, i retning av Venezia. Først gjennom Mestre og videre over veien over lagunen til Venezia, Via della Libertà til øya Tronchetto. Her var det ferge til Lido. Vi hadde fått billetter til fergen, men måtte betale for syklene. Med god plass til biler og sykler på dekk, gikk turen ut til Lido, og vi fikk med oss både Drogepalasset og Markusplassen på veien.

På Lido måtte vi sykle fra San Nicolo til Santa Maria Elisabetta hvor vi skulle over på en mye mindre båt for å komme oss videre til Punta Sabbioni på fastlandet. I reisebeskrivelsen var det nevnt at det på disse båtene kunne være begrenset plass til sykler, og at det var opp til kapteinen å bestemme hvor mange han ville/kunne ta om bord på hver tur.

Denne dagen var det de mer restriktive kapteinene som var på jobb. Først båt tok kun 4 sykler, og vi var 14 (pluss at det ankom flere syklister rett etter oss i tillegg). Det gikk ny båt hvert 30. minutt, så da var det egentlig bare å smøre seg med tålmodighet, og ta en lunsj mens vi ventet på at alle kom seg over. Båt nr. 2 tok 5 og det var et håp om at kapteinen på båt 3 skulle gjøre det samme slik at vi fikk alle med på tre turer. Det ble kun 4 sykler også på treje turen, og da tok BIM en for laget og måtte vente til båt 4 før han kom med. 

Med alle over ble det lunsj på Bar Scarpa ved Punta Sabbioni - som hadde faktisk god mat. Mens vi sitter å spiser kommer båt 5 inn - og det renner ut syklister, blant de seks andre fra Stavanger. Denne kapteinen hadde tydeligvis en bedre dag og hadde tatt med 10 syklister på en tur, så da hadde noen mer flaks enn andre.

Etter lunsj kom vi endelig av gårde på ordentlig. Det var om lag 45 km igjen av dagsetappen, og nå var vi i gang! Flotte sykkelstier i flott og frodig natur. Varmen kom sigende og det ble gode drikkestopp underveis. I Cortelazzo ble det en stopp for iskrem og drikke på Nuovo Mondo, som passende nok hadde brukt en gammel sykkel som blikkfang på utsiden.

Turen videre gikk rolig for seg og vi ankom Hotel Villa Maria i Caorle 9 timer og 15 minutter etter at vi la ut på turen. Av disse var 4 timer og 8 minutter i bevegelse på sykkelen. Totalt syklet denne dagen - 64 km.

Nina og Tove hadde ansvar for spisested denne kvelden og de hadde valgt Ristorante da Buso - som viste seg å være et veldig bra valg. Hyggelig sted med veldig god mat!

Mange er kjent med det skjeve tårnet i Pisa, men få har hært om det skjeve klokketårnet i Portogruaro. men, dette finnes også! Italiensk ingeniørkunst på sitt aller mest middelmådige, men allikevel spektakulært.

Ann Karin og Dag hadde valgt Pizzeria La Brace som spiseplass denne kvelden. Meget god pizza og hjemmelaget øl, og en servitør som snakket svært godt engelsk og som var kjempefan av Susanne Sundfør!

Det ble kjørt fornuftig gjennom hele dagen. En ganske flat etappe, men ganske varmt så det ble nødvendig å fylle vann undervei. Det ble en stopp ved Lidl i Latisana for vann, og en kaffestopp med kald drikke i Precenicco på Osteria Aglio Sportivi. Vi krysset elven Stella rett etter den stoppen, på en ganske stilig bro for gående og syklister. Det ble lunsj i den lille byen Marano - helt nede ved lagunen. Vi valgte en lite restaurant rett ved det gamle tårnet på byens gamle torv. Men, det skulle vise seg at det å lage toast til 14 personer ikke var en oppgave de ikke gjorde daglig - så det gikk laaaaang tid før alle hadde fått seg mat.

Etter lunsjen var det en mulighet for en stopp på en liten vingård - og vi bestemte oss for å sykle ned til denne for å se nærmere på om det var åpent der. Vinprodusenten Bortulussi var åpen og de var svært hyggelige. For en ganske liten sum fra hver så kom det tre store vinkjølere på bordet med et solid utvalg av ulike vintyper - og det var bare å smake på utvalget! Både utvalget og vinene var gode - og det ble en liten handel fra flere av dem som skulle ha ferie i Kroatia i etterkant av turen.

Vi kom oss videre og fant frem til den lille byen Aquileia, som en gang i tiden hadde vært av de viktigste (og største) byene i det gamle Romerriket. Arkeologene har begynt å grave dette frem igjen, så i dag er stedet av de viktigste utgravingsområdene i Italia.

Portopiccolo er en innegjerdet ferieby, med små, eksklusive butikker og svindyre leiligheter. I havnen ligger yachter i mangemillionersklassen, klar for neste coctailparty. Vi tok en sving innom for å se om det var noen kjentfolk, men svært få å se denne dagen. Vi valgte istedenfor å ta en tur på stranden og nyte Adriaterhavet med en dukkert i det varme og klare vannet. Etter bading ble det en stopp på en liten utendørs pizzeria før turen gikk videre mot Trieste. Når vi nærmet oss byen oppdaget vi at dette er en stor by, og at det å komme 14 stykker på sykkel i en stor gruppe blir utfordrende i den heftige trafikken. Hotellet vårt lå midt i byen, og med litt kløkt og litt flaks så kom vi oss trygt frem denne dagen også.

Sykkelveiene fra Koper utover mot Izola var delvis de samme som noen av oss hadde brukt på turen gjennom Slovenia i 2017, og det skulle etter hvert vise seg å være god kunnskap. På veien nedover bakkene mot Strunjan åpner himmelens aller største sluser seg og vi får tidenes regnbyge. Det fosser ned og det er så mye at vi må søke ly i et overbygd piknikområde langs veien som heldigvis dukket opp. Vi har merket noen dråper litt tidligere så vi hadde allerede stoppet og tatt på regntøy, men dette var byger langt kraftigere enn lett sykkelregntøy kunne holde ute.

Vi søker derfor ly for en stund for å se om været blir bedre. Temperaturen faller også mens regnet pøser ned, og det er en del kalde syklister under taket. Regnet letter etter gode 30 minutter og vi bestemmer oss for å komme oss opp på syklene igjen. Stemningen i gruppen er noe lavere enn normalt, og det blir derfor gjort et holdt når vi kommer ned til Strunjan. Her er det et veikryss og vi kan gjøre et valg. Skal vi følge den oppgitte ruten fra turarrangøren som følger kystlinjen opp og ned ut til Piran før vi kommer inn til Portoroz eller skal vi ta beine veien gjennom sykkeltunnelen som kutter ned turen med mange kilometer og som tar oss rett til Portoroz? Sykkeltunnelen var jeg klar over siden vi hadde brukt denne på turen i 2017, og nå fikk vil gleden av den. Vi valgte altså beine veien og en varm dusj og så fikk heller Piran bli vurdert en annen dag.

Det var en varm og fin dag, og vi måtte stoppe underveis for å fylle på med drikke. Lunsjen la vi til den lille kystbyen Novigrad. Vi parkerte syklene inn under trærne i en liten park nede ved bårhavnen, fant en liten restaurant som hadde helt ok mat før vi tok en liten tur bort til stranden. Det ble et bad i dag også, herlig!

Vi kom oss på syklene igjen og la inn en siste etappe fra til turens endepunkt, Poreč. Vi fant greit frem til hotellet, og denne gang skulle syklene parkeres for godt. Så da var det å ta av det som var vårt og takke for turen til disse solide tursyklene som turarrangøren stiller til disposisjon. Egentlig veldig gode sykler til sitt bruk, veldig lite trøbbel med disse.

Dagens tur ble avsluttet med et par iskalde forfriskninger før det ble en dusj og skifting for et siste felles måltid med hele gjengen. Dagen etter skulle vi litt ulike ting, fire skulle med en tidlig båt tilbake til Venezia for hjemmereise derifra. To skulle til Pula for å reise hjem derifra. Resten hadde bestemt seg for å avslutte med litt ferie i Kroatia.

En felles oppsummering var at dette hadde vært en veldig kjekt tur! Takk for selskapet og for fine dager!